Mandag 9. November.

Idag har vi vært å besøkt småbarnshjemmet til MMCCN.Vi kom dit klokken 09.00 og ble til de gikk å la seg etter lunsj klokken 11.00.

På småbarns-hjemmet er det 16 småbarn, i alderen 1,5 år til 5 år og det er fem voksne. 

Da vi kom lekte barna med hverandre inne. Det var stor stas å få besøk av de tre førskolelærere fra Norge igjen, og vi ble "overfalt" med en gang vi satte foten innenfor 

 døren. Etter å ha observert litt hadde vi sangleker med barna. Vi lærte de noen enkle norske bevegelssanger og de lærte oss noen filippinske barnesanger. Under hele sangstunden hadde vi to eller flere småbarn på fanget, det var tydelig at de var glad i voksenkontakt og hadde ett stort behov for oppmerksomhet og kjærlighet. Det tok ikke lang tid før flere av barna kalte oss "Ate Helle, ate Marie og ate Ida" (Ate betyr søster). Barna som bor på barnehjemmet er tatt inn av sosialarbeider, og samtlige har en tung bagasje. Mange av barna har blitt tatt inn når de har vært svært underernærte, noen har opplevd omsorgsvikt mens andre har blitt utsatt for overgrep. Noen av barna har hele barndommen sin på ett av barnehjemmene til MMCCN, mens andre er der for en periode, slik at foreldre eller besteforeldre skal få mulighet til å komme seg på bena igjen.

Resten av dagen tilbrakte vi på eldrehjemmet til MMCCN. Der er det 15 beboere og det er ca 6 sykepleiere/ hjelpepleiere på jobb samtidig. Alle som jobber der er altså utdannet innen omsorgsyrket. De har også noen som jobber der frivillig. De frivillige har som regel en høyere utdannelse, men får ikke jobb innen det. Så de jobber på MMCCN i to måneder og får et ”lærerbrev” slik at de kan få seg jobb innen omsorgsyrket et annet sted.

De eldre som bor på hjemmet er blitt valgt ut av sosialarbeidere fra slumområdene i forskjellige provinser. De blir valgt ut etter faste kriterier, som for eksempel: er de underernærte?, klarer de seg ikke selv? har de ingen familie som har mulighet til å hjelpe? o.l. 

De eldre er vel så opptatt av voksenkontakt som barna. De viser stor glede når vi kommer på besøk, og de både kysser og klemmer på oss helt til vi går.

Da vi kom i dag hadde de akkurat spist lunch og satt i stuen for å slappe av. Det tok ikke land tid før samtlige reiste seg for å vise sin glede over at vi kom. Selv om de begynner å bli eldre viser de stor glede ved å danse. Da musikken ble satt på var det ikke en eneste tom stol. Vi danset sammen med de, og det var et godt samspill oss i mellom.