Idag møtte vi Rachel kl 08.00 og kjørte først jeepene (det er en bitteliten åpen buss) til et kjøpesenter, for så å bli plukket opp av en av pastorene hennes. Da bar turen rett til ett av Cavites fengsler.
Da vi kom dit ble vi innlåst sammen med 150 mannlige fanger. Vi trodde først at det skulle bli en ubehagelig opplevelse, men de innsatte var både vennlige og imøtekommende.
I det lille fengselet var det kun fire celler. Hver celle var på ca 16m2 og der bodde det 60 menn, som delte 1 dusj og 1 toalett. Mennene måtte sove på skift,ettersom det kun var seks senger i hver celle.
En av Rachel's medarbeidere pressanterte oss med navn, og fortalte at vi var førskolelærere fra Norge. Det var en spesielt å høre de insatte rope "Hi Ida, hi Helle, Hi Marie". Vi sang sanger sammen med de insatte og delte ut ark,slik at de kunne skrive brev til familien. Mama (Rachel Trovi) hadde også tatt med seg to takvifter, ettersom to av cellene manglet vifte. Hennes medarbeidere delte også ut skabbsåper. Når det er så mange mennesker innelåst på en celle, er det håpløst å oppretthold en god hygiene, og mange av de insatte hadde derfor ulike sykdommer og infeksjoner.
Da vi skulle dra ropte de "Are you coming back next week?", og vi bestemte oss fort for at neste tirsdag skal vi igjen besøke fangene i fengselet.
Det er vanskelig å beskrive dagen idag. Vi føler at ord ikke strekker til og at det er umulig å forestille seg hvordan de innsatte har det før man har sett det med egne øyne.
Alle inntrykkene fra fengselet ble så mange at vi orket nesten ikke ta ting inn over oss med en gang. Dette var en sterk opplevlse som det kommer til å ta lang tid å fordøye.
Sterkt !! Dere må jo ha vært en stor oppmuntring for de innsatte.
SvarSlett